FAGSTOFF

Varemerkeregistrering av kunstverk – Registreringsnektelse for Gustav Vigelands verk

Innledning


Den opphavsrettslige vernetiden for Gustav Vigelands verk gikk ut 1. januar 2014.  Oslo kommune, som forvalter Vigelands rettigheter, forsøkte å varemerkeregistrere en rekke av hans verk i ulike former for derved å sikre seg enerett til kommersiell utnyttelse av verkene. Kommunen fikk avslag fra Patentstyret på seks av søknadene på grunnlag av manglende oppfyllelse av registreringsvilkårene. Kommunene klagde avslagene inn til Klagenemnda for Industrielle Rettigheter (KFIR).

KFIR avsa den 13.11.2017 en avgjørelse i saken der registreringsnektelsen opprettholdes, dog med en annen begrunnelse enn den Patentstyret kom med.

Nedenfor gjennomgås avgjørelsen og betydningen av denne nærmere.

Behandlingen hos Patentstyret

Patentstyret har hovedsakelig begrunnet avslaget sitt i manglende særpreg etter vml. § 14 1. ledd, som lyder:

§ 14.Alminnelige registreringsvilkår

(1)     Et varemerke som skal registreres må bestå av et tegn som kan beskyttes etter § 2 og som kan gjengis grafisk. Det må ha særpreg som kjennetegn for slike varer eller tjenester som det gjelder. For fire av søknadene ble det i tillegg anført nektelse på grunnlag av § 14 2.ledd bokstav a) som forbyr registrering av varemerker som er beskrivende.

(2)           Et varemerke kan ikke registreres hvis det utelukkende, eller bare med uvesentlige endringer eller tillegg, består av tegn eller angivelser som:

a)                   angir varens eller tjenestens art, beskaffenhet, mengde, formål, verdi eller geografiske opprinnelse, tiden for fremstillingen av varen eller prestasjonen av tjenesten, eller andre egenskaper ved varen eller tjenesten, eller

Og for tre av de ble det anført nektelse siden formen tilfører en betydelig verdi, jf. vml. § 14 (1) jf § 2 siste alternativ.

KFIRs avgjørelse og begrunnelse

Oslo kommune anket avslagene inn til KFIR. Under behandlingen innhentet KFIR en rådgivende uttalelse fra EFTA (Det Europeiske Frihandelsforbund)-domstolen, som har jurisdiksjon til å komme med uttalelser i EØS-rettslige spørsmål,  og fattet deretter en avgjørelse.  

I avgjørelsen opprettholder KFIR nektelsen, men dette begrunnes nå i varemerkelovens § 15 a) fremfor § 14.  Varemerkelovens § 15 lyder som følger:

Et varemerke kan ikke registreres hvis det:

a)            strider mot lov, offentlig orden eller moral, EFTA-domstolen konkluderte i sitt svar at registrering av et verk der opphavsretten er utløpt ikke i seg selv vil være i strid med § 15 a), men at forholdene rundt det enkelte kunstverk kan medføre det i enkelte helt  særlige tilfeller.

Når det kommer til den konkrete vurderingen av hva som ligger i hensynet til «offentlig orden eller moral» og hva som kan utgjøre et særlig tilfelle, uttaler EFTA-domstolen at en nektelse må begrunnes i en vurdering av objektive verdier. Vurderingstemaet som domstolen oppstiller er hvorvidt det foreligger en «reell og tilstrekkelig alvorlig trussel mot grunnleggende samfunnsinteresser». Behovet for å sikre allmennhetens tilgang til kunstverk nevnes som et eksempel, men kun der behovet for tilgang i seg selv må anses som en grunnleggende samfunnsinteresse. Det er med andre ord kun helt særlige omstendigheter som gjør det mulig å benytte dette alternativet. Domstolen påpeker at nektelse med denne begrunnelsen kun kan tenkes når tegnet som søkes registrert utelukkende består av et verk som har falt i det fri etter den opphavsrettslige vernetids utløp, og når registreringen utgjør en reell og tilstrekkelig alvorlig trussel mot en grunnleggende samfunnsinteresse.

Søknads nr. 201315782, nektet registering  

I de gjeldene sakene uttaler KFIR at slike særlige hensyn foreligger slik at registering av de gjeldene verk må ansees som stridende i mot offentlig orden. KFIR fremhever at verkene det er snakk om må anses for å ha stor kulturell verdi, og at både Gustav Vigeland som kunster og Vigelandsanlegget må anses for å være en sentral del av vår felles kulturarv.

KFIR anerkjenner at Oslo kommune har et ønske om registrering nettopp for å arbeide videre med å fremme Gustav Vigeland og hans arbeider, og motvirke at andre benytter verkene på potensielt krenkende måter. Dette anses dog ikke som en legitim interesse som varemerkeloven skal beskytte.

Det bemerkes at vernetiden etter åndsverksloven er satt etter en avveiing av nettopp grunnleggende samfunnsmessige interesser, særlig allmenhetens interesse i tilgang på verkene er et sentralt hensyn. Prinsipielt er det ikke noe i veien for at man kan varemerkeregistrere et verk etter vernetidens utløp. Men registrering av slike særskilte og sentrale kunstverk for å beskytte dem videre, vil kunne stride mot de grunnleggende samfunnsmessige hensyn som ligger bak begrunnelsen for vernetiden.

På denne bakgrunn nekter KFIR registrering av de gjeldene varemerkene.  

Betydningen av avgjørelsen. Oslo kommune har ikke  anket avgjørelsen, slik at denne vil bli stående.

Patentstyret har imidlertid fortsatt ikke ferdigbehandlet alle søknadene, da de valgte å stille søknadsbehandlingen for de øvrige sakene  i bero til KFIR hadde truffet vedtak i de første sakene. Oslo Kommune har også søkt varemerkeregistrering for en del av Munchs mest kjente malerier siden disse også falt i det fri samtidig. Disse er heller ikke ferdigbehandlet ennå, men det er nærliggende å tro at disse sakene også vil nektes med en begrunnelse tilsvarende den som er i gitt av KFIR angående Vigelands verk.

Søknadsnr. 201212819, under behandling

Avgjørelsen kan bidra til å styrke offentlighetens tilgang på kjente kunstverk som faller i det fri etter vernetidens utløp, ved at det ikke knyttes noen utvidet enerett til disse. Det må bemerkes at den begrunnelsen som KFIR har lagt til grunn kun gjelder svært kjente verk og kunstnere, der tilgang for allmennheten i seg selv er en grunnleggende samfunnsinteresse.  For mer ukjente verk og kunstnere er det ikke like enkelt å anvende det samme resonnementet.

Reg. nr. 274684, registrert for diverse lærvarer og bagasje i klasse 18

Patentstyret har også tillat registrering av enkelte av Vigelands verk, særlig mer ukjente versjoner og for slike klasser der utnyttelsen av verket vil fremstå som mer indirekte.  Slik sett er det ikke med dette avgjort at kunstverk som faller i det fri ikke kan registreres som varemerker. Men for svært kjente kunstverk så kan dette med stor sannsynlighet være utelukket. Dette gjelder selv om målet med registreringen er aldri så aktverdig.    

06.06.2018 Advokat Tora Krogsæter Vinje for Acapo AS

Back to list