EU-parlamentet har nå vedtatt etablering av et felles EU-patent (Enhetspatent) og domstol for håndhevelse derav. Man vil derved kunne søke om EU-patent og håndheve dette i hele EU via ett felles rettssystem, uten å måtte gå via de nasjonale domstolene i hvert medlemsland. Som EPC- men ikke EU- medlem står Norge utenfor, så man vil fremdeles måtte validere EPC-søknader i Norge, og føre nasjonale norske patentrettsaker.
Bakgrunn for vedtakene
Da den europeiske patentkonvensjonen EPC trådde i kraft i 1973 etablerte den et system hvor man kan søke patent og gjennomføre saksbehandlingen med bare en myndighet – det europeiske patentstyret EPO – men så må den godkjente søknaden valideres og derved meddeles enkeltvis i alle europeiske medlemsland man ønsker patent i. Eventuell videre rettslig forfølgelse er også på nasjonalt nivå, slik at man kan risikere å måtte føre sak i alle landene patentet er gyldig i.
Dette prinsippet, hvor man har en sentral saksbehandling, men meddelt patent i mange land og følger deres rettssystem, er noe som også finnes i andre deler av verden. Mange mindre land har ikke sin egen saksbehandling av patentsøknader, og godtar videreføring av patenter fra større naboland. Men grunnleggerne av EPC hadde mye videre visjoner – ikke bare en patentsøknad, men ingen validering – den skulle gjelde for alle medlemslandene, og underlegges et eget rettssystem som også skulle gjelde for alle medlemslandene. Derved vil man virkelig kunne betegne EU som et grenseløst marked. Nå er denne visjonen i ferd med å bli virkelighet.
Endringer i det europeiske patentsystemet
Den 11. desember godkjente EU-parlamentet «EU-patentpakken» som inneholder tre nye lover; om ett felles EU-patent, med felles språk, og ett felles rettssystem for håndheving derav. Lovene forventes å tre i kraft 1. januar 2014 etter at 13 medlemsstater inkludert Storbritannia, Frankrike og Tyskland ratifiserer dem.
For varemerker har man allerede et felles EU-merke, nå skal man få det samme for patenter. EPO vil fortsette med å behandle patentsøknader, men når de er godkjente vil man i tillegg til dagens ordning, der man validerer patentet i de individuelle EPC medlemslandene, kunne velge å ta ut et EU-patent, som blir gyldig i nesten hele EU. Spania og Italia står foreløpig utenfor, så der vil man måtte validere for å få patent godkjent.
For å kunne håndheve EU-patenter skal en felles EU-patentdomstol nå opprettes. Den vil bestå av to instanser, en desentralisert førsteinstans og en ankerett. Desentraliserte førsteinstanser vil etableres i medlemsland eller av grupper av medlemsland når man har en saksmengde stor nok til å forsvare dette. De desentraliserte domstolene skal være multinasjonale, og skal alle følge samme rettspraksis. Rettsaker i de desentraliserte domstolene vil føres på nasjonale språk, og prosederes av advokater fra EU-medlemsland. EPC patentfullmektiger kan assistere og vil ha talerett.
Hovedårsaken til at det har tatt så lang tid å komme frem til et EU-patent er strid om hvilke språk patentet skal meddeles på, og det er også derfor Spania og Italia foreløpig står utenfor. Ifølge den nye loven om språk, skal EU-patentsøknader som dagens EPC-søknader kunne innleveres på alle medlemsspråk, men må oversettes til engelsk, fransk eller tysk for saksbehandlingen derav, og når EU-patent blir godkjent må hele patentet oversettes til disse tre språkene. Patentsøkere som er små og mellomstore bedrifter, universiteter, hjelpe- og forskningsorganisasjoner fra EU-medlemsland vil få utgiftene til oversettelse av de godkjente patentene refundert.
Praktiske konsekvenser av endringene
Hovedformålene ved å opprette det nye EU-patentet og domstol er at det skal bli billigere å søke om patent, særlig for små og mellomstore bedrifter i EU, og at man skal ha et enkelt patentrettsystem med en forutsigbar rettspraksis å forholde seg til, dog med en desentralisert struktur. I tillegg håper man at det skal bidra til å gjøre EU til et mer attraktivt enhetlig marked for resten av verden.
Det nye EU-patentet og patentrettssystemet skal bare gjelde for 25 EU-medlemsstater. Norge står da utenfor, i sammen med Sveits, Liechtenstein og Monaco, samt foreløpig Spania og Italia, som EPC medlemmer men ikke EU-patentmedlemmer. Det vil fremdeles være mulig a validere en godkjent EPC-søknad i individuelle EU-medlemsland, men det blir trolig bare aktuelt for EU-patentmedlemmene dersom man er interessert i patent i et lite antall land eller spesifikt ønsker å falle under nasjonale domstoler, eller i tillegg til EU-patent dersom en ønsker patent i et av landene nevnt ovenfor. Det vil fremdeles også være mulig å søke om nasjonale patenter direkte i en rekke av EU-medlemslandene, som da også underlegges nasjonale domstoler.
EU estimerer at kostnadsbesparelsene ved patentering i EU vil være på ca 80%. Men da Norge ikke er EU-medlem, vil ikke alle besparelsene tilkomme norske patentsøkere, spesifikt vil de ikke komme under ordningen om refusjon av oversettelsesutgifter. I tillegg vil det komme vanlige kostnader ved validering i Norge. Men norske søkere vil spare på at de ikke må validere i EU-medlemslandene, og at der bare vil bli en årsavgift – til EPO – og ikke en i hvert EU land.
Se nærmere informasjon om dette på http://www.europarl.europa.eu/news/en/pressroom/content/20121210IPR04506/html/Parliament-approves-EU-unitary-patent-rules