FAGSTOFF

Kan et bolighus være åndsverk?

Høyesteretts avsa den 4. juni 2013 dom i sak mellom typehusleverandøren Norske Hus Boligsystem AS og Hovin bygg AS i en sak som gjaldt krav om erstatning for rettsstridig etterligning av hustypen «Ambassadør». «Ambassadør» var tegnet av arkitekt Steinar Sagen i 1998 og rettighetene til tegningene lå hos Norske Hus Boligsystem AS.


Bakgrunnen for tvisten var at Hovinbygg AS i 2009 oppførte et lignende hus etter instruksjoner fra en privatperson, som i denne sammenhengen var å anse som byggherren. I dommen går det frem at byggherren først var i kontakt med Norske Hus Boligsystem i 2006 om oppføring av huset «Ambassadør», men at sistnevntes tilbud om oppføring ikke ble akseptert av byggherren.

Forut for behandlingen i Høyesterett hadde tingretten i sin dom blant annet kommet til at Hovin Bygg AS var solidarisk ansvarlig med byggherren for et erstatningsbeløp på kr. 140.000 for å ha oppført det aktuelle huset. Denne dommen ble av Hovin Bygg AS anket inn for lagmannsretten hvor de ble frifunnet for kravet. Byggherren på sin side påanket ikke dommen og tingrettens dom ble rettskraftig for hans del.

Saken for Høyesterett ble begrenset til kun å omfatte spørsmålet om hvorvidt «Ambassadør» var et vernet åndsverk, herunder om det gjelder et særlig strengt krav til verkshøyde for bygningskunst.

Utgangspunktet for saken var at «den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket», jf. åndsverkloven § 1. Etter lovens § 1 nr 9 følger det uttrykkelig at «bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket», kan anses som åndsverk i lovens forstand. For å kunne fylle kravet til å være et åndsverk kreves likevel at det foreligger en selvstendig skapende innsats og en viss originalitet ved det som er skapt. Høyesterett tok først stilling til hvorvidt det måtte oppstilles et særlig strengt krav til verkshøyde for bygningskunst. Med andre ord om det skal mer til før et hus eller et typehus kan anses som et åndsverk, sammenlignet med andre typer åndsverk.  Høyesterett konkluderte med at det ikke gjelder et strengere krav for bygningskunst, enn det kravet som ellers gjelder.

Høyesterett måtte så ta stilling til hvorvidt dette aktuelle huset «Ambassadør» oppfylte kravet til verkshøyde. Etter en konkret vurdering av husets elementer kom Høyesterett til at «huset fremstår eksteriørmessig som resultat av en original skapende innsats», og at det oppfylte gjeldende krav til «verkshøyde» . Førstevoterende støttet seg blant annet på en sakkyndig vurdering fra sivilarkitekt Gisle Jakhelln.

Høyesterett kom etter dette til at lagmannsrettens dom måtte oppheves.

Norske Hus Boligsystem AS ble ikke tilkjent saksomkostningene for Høyesterett.

Dommen ble avsagt under dissens 3-2. Mindretallet var enig med flertallet i at det ikke gjelder et særlig strengt krav for bygningskunst, men var uenig med flertallet i at «Ambassadør» var så originalt at det kunne anses for å være et åndsverk. Det manglende preget av å være et åndsverk ble utdypet ved at «huset ikke kombinerer kjente elementer på en slik måte at det skapes noe som er tilstrekkelig originalt» og videre at «Ambassadørs» særpreg utover det tradisjonelle og det rent funksjonelle er etter mitt skjønn ikke markant nok til at kravet til verkshøyde er oppfylt.

Spørsmålet om hvorvidt byggherrens hus utgjorde en krenkelse, må eventuelt prøves i en ny sak for lagmannsretten. Dersom avgjørelsen ikke overprøves blir tingrettens dom stående.
Les mer om dommen her: http://www.lovdata.no/hr/hr-2013-01187-a.html

Back to list