Innledning
Den 28. desember 2022 kom Gulating lagmannsretts dom i tvisten mellom den norske sportskjeden Sport Outlet AS og TBL Licensing LLC (heretter Timberland), et søsterselskap av Timberland LLC. Den ankende part, Timberland, hevdet at Sport Outlet hadde brutt markedsføringslovens § 25 om god forretningsskikk næringsdrivende imellom og markedsføringslovens § 30 om ulovlig produktetterlikning. Timberland mente at lovbruddet skjedde ved import, salg og markedsføring av en rekke ulike skomodeller i Sport Outlets butikker, og krevde derfor forbud mot import, markedsføring og salg av 8 skomodeller.
Saken har vært i retten i flere omganger, først som spørsmål om midlertidig forføyning, og senere ble hovedkravet behandlet i tingretten. Timberland fikk medhold i spørsmålet om midlertidig forføyning for noen av skomodellene i første omgang, noe som senere dannet grunnlag for Sport Outlets krav på erstatning for tapt fortjeneste. I tingretten vant Sport Outlet frem med sitt syn og ble tilkjent erstatning.
Lagmannsrettens behandling
Under forberedelsen til ankeforhandlingen frafalt Timberland kravet for fire skomodeller. Ankesaken omhandlet derfor åtte skomodeller, til forskjell fra de tolv som kravet gjaldt for tingretten.
Lagmannsretten begynner med å legge til grunn at utgangspunktet er at etterlikning i utgangspunktet er tillatt og ønskelig for å fremme innovasjon og nyskapning. Markedsføringslovens §§ 25 og 30 er unntak fra dette utgangspunktet. Unntakene representerer et behov for å beskytte den innsats, goodwill og investeringer som er lagt ned i utviklingen og markedsføringen av et produkt mot illojal og urimelig utnyttelse.
Markedsføringslovens § 30 fastslår at det er «forbudt å anvende etterlignede […] produkter [..] på slik måte og under slike omstendigheter at det må anses som en urimelig utnyttelse av en annens innsats eller resultater og fører med seg fare for forveksling»
Markedsføringslovens § 25 bestemmer at i «næringsvirksomhet må det ikke foretas handling som strider mot god forretningsskikk næringsdrivende imellom».
Lagmannsretten vurderer først om Sport Outlet har opptrådt i strid med etterlikningsvernet i markedsføringslovens § 30. For at markedsføringslovens § 30 skal være overtrådt må tre vilkår være oppfylt. For det første må det være tale om to like produkter, og det påståtte originalproduktet ha vært forbilde for den påståtte etterligningen, og etterligneren må ha hatt kjennskap til originalen. For det andre må etterligningen innebære en «urimelig utnyttelse av en annens innsats eller resultater». For det tredje må det være tale om en forvekslingsfare mellom produktene slik at den aktuelle kundekretsen i kjøpssituasjonen vil kunne komme til å ta feil av produktene, og derfor kjøpe etterlikningen i den tro at det er originalen.
Etter en konkret vurdering av alle skomodellene, kommer lagmannsretten til at ingen av de nevnte vilkårene er oppfylt.
Ved vurderingen av om skoene er å anse som etterlikninger, peker retten på at skoene likner på hverandre, men at det er forskjeller mellom dem. Det legges vekt på forskjeller i detaljer som pløser, såler, silhuetter, fargebruk, sømmer, hælkapper, sålebredde, snørehull mm. Dette gjorde at retten ikke så på Sport Outlets sko som etterlikninger av Timberlands sko.
Når retten drøftet om Sport Outlets salg av skomodellene utgjorde en urimelig utnyttelse av Timberlands innsats eller resultater, la retten vekt på det var mange liknende sko i segmentet, og beskyttelsesverdien til Timberlands sko kunne derfor ikke anses for å være høy. Totalt sett hadde ikke Sport Outlet opptrådd illojalt, og det var ikke tale om en urimelig utnyttelse av Timberlands innsats eller resultater.
Lagmannsretten var også tydelig på at det ikke forelå forvekslingsfare. Retten la vekt på at skoene til Sport Outlet ble markedsført under egne merkenavn og var påført en egen og synlig logo. Videre var skoeskene tydelig påført deres egne merkenavn og samtlige skomodeller er tydelig merket i Sport Outlets nettbutikk som tilhørende disse merkene.
Konklusjonen ble med dette at Sport Outlet ikke hadde opptrådt i strid med markedsføringslovens § 30.
Når lagmannsretten under vurderingen av markedsføringslovens § 30 kom frem til at Sport Outlet ikke urimelig hadde utnyttet Timberlands innsats eller resultater, eller handlet illojalt overfor Timberland, var det heller ikke grunnlag for å si at Sport Outlet hadde foretatt en «handling som strider mot god forretningsskikk næringsdrivende imellom» jf. markedsføringsloven § 25.
Det endelige utfallet ble med dette at Sport Outlet fikk medhold, og derfor fikk erstatning og dekket sine sakskostnader for lagmannsretten.
Acapos advokater Ingrid Wetlesen Davanger og Kristina Edén Johnsen har representert Sport Outlet i denne saken.
For Acapo
Sjur Sølsnes
Kristina Edén Johnsen
https://acapo.no/portfolio/kristina-eden-johnsen/
Ingrid Wetlesen Davanger