Innledning
Den 22. juni 2022 avsa Borgarting Lagmannsrett dom i tvisten mellom Audi AG (Audi) og Starco AS (Starco). Dommen knytter seg til Audis designregistrerte felger, og om Starcos import og videresalg av felgen Angel utgjorde et brudd på denne designretten, alternativt et brudd på markedsføringslovens regler om etterlikningsvern.
Sakens bakgrunn ligger i Audis designregistrering av sin felg 17. oktober 2019 (reg. DM/203217). Felgen er tilpasset deres biler, da særlig modellen R6S Avant, men passer også på andre biler som Audi E-tron. Designarbeidet har ifølge Audi pågått siden 2016. G.M.P Group S.r.l. (GMP) har på sin side utviklet felgen Angel som passer på flere av Audis biler, og som Starco har importert og markedsført i Norge. GMP registrerte Angel i EU 27. august 2020 (reg. DM/212217). Begge felgene har fem eiker og et trapes- eller vifteformet design.
- oktober 2020 anla Audi søksmål mot Starco med krav om at Starco forbys å innføre, markedsføre og selge felgen Angel, samt krav om destruksjon av felgene og om erstatning. Audi tapte saken for tingretten og er ankende part for lagmannsretten. I mellomtiden har Audi klaget til European Union Intellectual Property Office (EUIPO) og krevd opphevelse av GMPs registrering. EUIPO kom 18. mars i år til at GMPs design på Angel-felgen var ugyldig.
Designloven
Lagmannsretten begynner med å vurdere om Angel gir den informerte bruker et annet helhetsinntrykk enn Audis registrerte design jf. designloven § 9. Den informerte brukeren skal ha oversikt over de aktuelle produktene på området, og har større kjennskap til produktene og designene enn en gjennomsnittlig forbruker, men uten å være en ekspert eller designer. Utgangspunkt i vurderingen skal tas fra designet slik det fremkommer av registreringen, men med hensyn til hvordan designet fremtoner seg i bruk. Vurderingen er en helhetsvurdering hvor en må ta hensyn til helheten fremfor å ramse opp de ulikheter som kan fremkomme.
Ved helhetsvurderingen er det klart at den informerte brukers oppmerksomhet vil rettes mot de områdene hvor designeren ikke er begrenset av de tekniske krav som stilles. Til felger er kravene at felgen må være rund at den må være tilpasset standard dekk og at den må kunne festes på dekkene. Retten opplyser i saken at felger er et moteprodukt, og uttrykker med henvisning til eldre praksis og teori, at det er grunnlag for et snevrere vern for design på moteprodukter enn andre produkter.
Avgjørende vekt legger også retten på at det er en høy produkttetthet innenfor felg-segmentet. Det vises først til at forarbeidene til designloven og EUIPO holder døren åpen for at en høy produkttetthet kan legge begrensninger på designerens frihet ved utformingen av et gitt produkt. Det var her lagt frem nær 20.000 registrerte felg-design, hvor flere hadde klare likhetstrekk med Audis design, samt at Audi alene hadde over 300 aktive felg-design. Dette tydet på at spillerommet designere hadde var spist opp av eksisterende design på området, og at det derfor ikke kunne stilles de samme krav til avstand fra tidligere design.
Det at begge designene var del i en større trendbølge for vifteformede felger, gjorde at den informerte brukeren var desto mer oppmerksom på mindre forskjeller for felg-design som inngikk i denne trenden. Retten gir også uttrykk for at Audis design ikke er nyskapende, og kun representerer «flikking» på kjente former, noe som ifølge juridisk teori ikke gir grunnlag for det samme beskyttelsesområde som en faktisk nyskapende design ville gjort.
Ved den konkrete sammenlikningen av designene peker retten på forskjellige vinkler, hulrom og tykkelsen på den lysere stripen ut mot hjulbuen som elementer som utgjør en markert nok forskjell ved sammenlikning av designen slik den er registrert. Når retten vurderer hvordan felgene synes i bruk peker retten på at Audis felg er «luftigere» enn Angel, og at den krummer mer inn mot navet. Det var dermed tilstrekkelig forskjell mellom felgene hva gjaldt design.
Markedsføringsloven
For at markedsføringsloven § 30 er anvendelig må flere kumulative vilkår være oppfylt. Det må være tale om en anvendelse av en annens «frembringelse» på en slik måte og under slike omstendigheter at det utgjør en «urimelig utnyttelse av en annens innsats eller resultater» og det må medføre en «fare for forveksling».
Lagmannsretten starter med å vurdere om det er en forvekslingsfare, og tar der utgangspunkt i den vurderingen som er gjort i forbindelse med designrettighetene. Det avgjørende er hvilket helhetsinntrykk kunden får av det påståtte kopiproduktet. Ved vurderingen ble det lagt vekt på at det var sannsynliggjort at begge designene er utviklet som ledd i en generell trend i markedssegmentet, og at det derfor ikke hadde skjedd en faktisk etterligning. Retten vektlegger at GMP ikke hadde brukt Audis logo i markedsføringen, men GMP var påtrykt produktene og emballasjen, samt at Angel kostet mindre enn Audis tilsvarende originale felger. Det legges også vekt på de tidligere påpekte forskjellene i designene.
Retten påpeker også at det ikke var noen «urimelig utnyttelse» av Audis innsats eller resultater at kunden fikk opplysning om at felgene passet til Audis biler. Det var heller ingen slik urimelig utnyttelse å tilby en såkalt «felgkonfigurator» hvor kunden kunne se felgene på ulike biler, deriblant Audis.
Kommentar
Dommen tydeliggjør forholdet mellom etterlikningsvernet i markedsføringsloven og det vernet en oppnår etter designloven ved å langt på vei sidestille vurderingene. En trekker likevel inn flere momenter ved vurderingen av forvekslingsfare, deriblant pris og varemerker slik at det er en faktisk forskjell i vurderingene. Dommen viser også betydningen av et mettet designrom for designerens frihet og den informerte brukerens oppmerksomhet.
Vi er usikre på hvilken selvstendig betydning det skal ha at felger er et moteprodukt, og skulle gjerne sett at Lagmannsrettens rettskildebruk var mer spisset. Rt-1959-533 omhandler forvridere (lukkeinnretninger for vinduer), noe som i hvert fall etter dagens standard ikke kan anses som moteprodukter. Det som uttrykkes i høyesterettsdommen er at en må ta hensyn til tidens stilkrav ved vurdering av den frihet designeren har. Dette er, som lagmannsretten også påpeker i en annen del av dommen, ikke gjeldende rett. Vi viser til T-153/08 avsnitt 58 hvor det fremgår at en forventning til et produkts utseende eller en generell trend ikke er styrende for de valgmuligheter designeren faktisk har til rådighet.
Etter vår oppfatning er det ikke rom for et generelt sett svakere vern for moteprodukter utover at en gitt trend kan medføre stor metning på et gitt designrom, og at designerens frihet slik kan bli innskrenket. Vi følger derfor nøye med på om saken ankes til Høyesterett og om vi der kan få klarhet i om det gjelder særlige regler for moteprodukter. Det ville vært en gylden mulighet for Høyesterett til å få si noe om designrett.
Les dommen her: https://lovdata.no/avgjorelse/lb-2021-140047
For Acapo
Sjur Sølsnes
